For et par dager publiserte jeg innlegget Vellum har gjenoppstått, om slippet av tidsskriftets #5 fredag 1. april. For min del var fredagen begivenhetsrik, tidligere på dagen var jeg nemlig på besøk i kjelleren på Vikingskiphuset.
-Therese
I kjelleren i Vikingskipshuset finnes et treskjærerverksted med to arbeidsplasser; mesteren og hans lærling. Begge jobber med å blant annet lage kopier av utstyret som står utstilt på museet. Kopiene blir lånt ut til andre museer i inn- og utland. Det sier seg selv at orginalgjenstandene ikke bør flyttes rundt på.
Mesteren heter Bjarte og har jobbet på Vikingskipshuset i mange år, i tillegg er han involvert i byggingen av gildehallen på Borre og prosjektet Nytt Osebergskip i Tønsberg.
Verkstedet i kjelleren på Vikingskipshuset
Å jobbe som treskjærer er et tålmodighetsarbeid, og man bør ha et håndlag med tre. Under ser dere en kopi av en av Oseberg-sledene. Bare karmen tok fire måneder å skjære ut, og det er ikke rom for feil! På selve Osebergskipet var det antakelig tre eller fire forskjellige håndverkere i sving, og det sier litt om hvor lang tid det må ha tatt å dekorere ikke bare skipet, men også alle gjenstandene som ble funnet i skipsgraven.
Slede fra Oseberg
Teknologien har også gjort sitt inntog i det man kanskje tenker på som et tradisjonsbundet yrke. Ved hjelp av 3D-scannere kan man raske lage 3D-tegninger med koordinatorer for dybde som mates inn i en maskin. Deretter freser maskinen ut en kopi på en brøkdel av tiden.
Restaurering av en konsoll som opprinnelig står i Universitetets aula.
Å jobbe direkte med gjenstander på denne måten kan jeg se for meg at gir et helt nytt perspektiv på tidsbruken som går med, og en forståelse av både dimensjonene og viktigheten av arbeidet som ble gjort. En fint dekorert gjenstand kan fortelle noe om statusen til eieren eller til den som mottok gjenstanden som gave.
Takk for at jeg fikk komme på besøk!
