Av Linn Marie Krogsrud
Hvorfor graver arkeologene?
Arkeologien står sterkt i Norge: alle kulturminner i Norge fra før år 1537 er automatisk fredet med hjemmel i Kulturminneloven. Samiske og maritime kulturminner har et enda sterkere vern.
De fleste utgravninger i Norge er derfor forvaltningsgravninger, det vil si at kulturminner graves ut fordi de blir berørt av utbygging. Da sender det aktuelle fylket ut en eller flere arkeologer som undersøker området som skal bygges ut. Arkeologene begynner registreringen med å gå over hele området for å se om det er noen synlige kulturminner – dette kalles overflateregistrering.
Sjakting
Hvis området består av dyrket mark har arkeologen med seg en gravemaskin som graver 3-4 meter brede søkesjakter. Matjorda fjernes og eventuelle strukturer blir synlige, gravd ned i undergrunnen. De vanligste strukturtypene er stolpehull og kokegroper. Hvis søkesjaktene er tomme kan sjaktene fylles igjen og områdes frigis. Hvis det oppdages strukturer må området graves ut av arkeologer fra et av landsdelsmuseene: Kulturhistorisk Museum i Oslo, Vitenskapsmuseet i Trondheim, Bergen Museum, Tromsø Museum eller Arkeologisk Museum i Stavanger.
Prøvestikking
Hvis området består av utmark, det vil si skog og fjell, brukes metoden prøvestikking. Med denne metoden kan man finne steinredskaper og spor etter redskapsproduksjon, hovedsakelig fra steinalderen. Prøvestikking innebærer at man graver prøveruter for hånd rundt om i området for å kartlegge hvor det har vært menneskelig aktivitet. Positive prøvestikk merkes av på kart og slik får arkeologene overblikk over hvilken del av området som bør graves ut. Hvis det ikke gjøres noen funn frigis området umiddelbart og utbyggingen kan begynne.
Hvordan graver arkeologene?
Basert på resultatene fra registreringen velger arkeologene hvor de skal grave. Et område med funn av strukturer blir gravd ut ved flateavdekking. Er det derimot gjort mange gjenstandsfunn er det mer hensiktsmessig å foreta en utgravning.
Flateavdekking
Flateavdekking innebærer at matjorda fjernes ved hjelp av gravemaskin, på samme måte som ved sjakting (se bilde ovenfor). Strukturene fra registreringen blir gjenfunnet og som regel oppdager man flere strukturer i området. Strukturene måles inn digitalt og graves ut ved såkalt snitting – arkeologen legger et snitt loddrett gjennom strukturen og den ene halvdelen tas ut. Eventuelle gjenstandsfunn blir lagt i poser og snittprofilen blir tegnet og tatt bilde av. Til slutt tar arkeologen ut en kull- eller jordprøve for å kunne datere strukturen og se om det kan finnes korn eller pollen i jorda som kan si noe om aktiviteten på stedet.
Flateavdekking i Carlow, Irland
Utgravning
Basert på resultatene fra prøvestikkingen (se ovenfor) velger arkeologene hvor de skal grave, og tar av torva på det utvalgte området (se bilde). Utgravningsområdet deles inn i kvadranter på en kvadratmeter og det settes opp et lokalt koordinatsystem slik at hver kvadrant får en unik kode, for eksempel 53x47y. Arkeologene graver en rute av kvadranten av gangen, slik at det er lett å holde oversikten over hvilke funn som er gjort hvor. Arkeologene graver som regel 10 cm tykke lag av gangen. Alle funn puttes i poser og merkes med hvilken kvadrant og rute de er funnet i.
Utgravning av et mindre område på Lista, Vest-Agder
Hva gjør arkeologene etter at de er ferdig med å grave?
Når utgravningen/flateavdekkingen er ferdig begynner etterarbeidet. Først vaskes kull- og jordprøver og sendes inn til analyse. Deretter må arkeologene skrive en utgravningsrapport som inneholder:
- Hvilke metoder som er brukt
- Hvilke funn som er gjort
- Hva slags strukturer som er avdekket
- Dateringer (fra kull- og jordprøvene)
- Tegninger og dokumentasjon
Til sist lagres funnene i lokalene til et av landsdelsmuseene. Arkeologenes jobb er nå ferdig!
…
Linn Marie Krogsrud (f. 1984) har en mastergrad i arkeologi fra Universitetet i Oslo.
…
Annet på middelaldernett.com – Gravhaugsafari i Brunlanes
