av Nils Holger Petersen
Den italienske lauda-sang er – som ordet angir – en lovsang. Lauda-sangen er det tidligst bevarte folkespråklige repertoar av religiøse sanger. Den historiske bakgrunnen for lauda-sangens fremkomst er å finne i de markante folkelige ’Jesus-bevegelser’, som fremkom i slutten av det tolvte århundre i det nordlige Italien med omvandrende grupper af legpredikanter med idealer om å følge Jesus og med stor vekt på idealet om fattigdom. Blant disse grupper var ikke minst bevegelsen omkring Frans af Assisi (1181–1226) viktig.
Fransiskanerbevegelsen ble godkjent som orden av paven allerede i 1209. På 1200-tallet forteller franciskaneren Salimbene de Adam (fra Parma) i sin krønike om store folkelige vekkelser som tilsynelatende også førte til dannelsen av broderskaper i tilknytning ikke bare til fransiskanerordenen, men også andre tiggermunkeordener. Særlig botsbevegelsen i 1260 fikk – så langt vi vet – stor betydning for etablering av både såkalte laudesi-broderskaper (lovsangs-broderskaper) og flagellant-broderskaper (disciplinati). Begge hadde lovsang og religiøse seremonier som sine hovedformål, men flagellant-bevegelsen var mer botspreget og benyttet seg også av selvpisking. Mye er usikkert, men fra den tid fantes i hvert fall begge typer av broderskaper i Firenze og en rekke andre nord- og mellomitalienske byer.
Den tidligste lauda-sang er bevart i manuskripter med tilknytning til slike broderskaper, såkalte laudarier. Det eldste bevarte manuskriptet af denne typen stammer fra Cortona, nedskrevet i siste halvpart af det 13. århundre der enstemmige lauda-sanger er gjengitt med melodi. Utover dette er det bare bevart et musikalsk manuskript med lauda-sanger, fra Firenze på 1300-tallet. Lauda-sanger er ofte overlevert uten musikk. I de tilfeller der vi kjenner melodiene vet vi lite om deres opprinnelse.
Lauda-sangene er enkle strofiske sanger med et omkved, som man regner med har vært sunget av brødrene i broderskapet, mens strofene kan ha vært sunget av en solist. Grunnleggende vet vi lite om praksis i denne tidlige perioden. I løpet av århundrene ble sangen mer og mer profesjonalisert og det utviklet seg flerstemmige lauda-sanger. Lauda-sangen i broderskapene bør forstås på bakgrunn av framveksten av en borgerlig selvbevissthet i italienske byer på denne tiden. På samme måte som den nye borgerklassen hadde blitt bevisst om eget ansvar og om mulighetene for å skape seg en økonomisk (og politisk) posisjon i samfunnet, slik ble broderskapene født gjennom en slags religiøs emansipasjon, en ny bevissthet om, at borgere selv kunne gjøre noe for deres salighet, uavhengig av, eller i tilgift til den kirkelige institusjonen. Det handler altså ikke bare om vakre sanger, men også om sanger som viser hvordan grupper av borgere sluttet seg sammen og tok eget ansvar for sitt religiøse og åndelige liv. I de tidlige århundrene med enstemmige sanger kjenner vi ikke til forfattere eller komponister. Først når vi kommer opp i 1400-tallet har lauda-sangen nådd en slik grad av status at også berømte diktere skriver og at musikken begynner å påvirke andre genrer av kunst-musikken.
Lauda-sangen inngikk i broderskaps-seremonier. Det er begrenset, hvor mye dokumentasjon, som er bevart fra den tidlige tiden, men vi vet at de religiøse andaktene ofte foregikk i kapeller i kirker fra den orden, broderskapet var tilknyttet; andaktene var i høy grad basert på kirkens tidebønstradisjon (bl.a. med vesper). Mye har fremdeles foregått på latin, men inn i mellom ble det sunget lauda-sanger på folkespråket.
Igjennom det 14. århundre – sikkert pga mange broderskapers velstand – ble en ikke ubetydelig del af lauda-sangen flerstemmig og varetatt av profesjonelle sangere. Til en viss grad kom også instrumenter i bruk i denne sammenhengen, særlig i det 15. århundre.
…
Nils Holger Petersen er professor og senterleder for Senter for studiet av kulturarven fra middelalderens ritualer under Danmarks grunnforskningsfond ved Teologisk fakultuet ved Universitetet i København.
Artikkelen er gjengitt med tillatelse.
Artikkelen er tidligere publisert på www.middelaldermusikk.no.
