Av Henriette Mikkelsen Hoel
Mange av dem som har kjennskap til norsk middelalderhistorie og norske dronninger har hørt om dronning Eufemia. Hun er igjen aktuell, og denne gangen med en egen gate oppkalt etter seg i Bjørvika – Dronning Eufemias gate. Mange kjenner også til Eufemiavisene, som gjerne sees på som et av de store symbolene på høviskhet i norsk middelalder. Når det gjelder Eufemia selv kjenner vi i dag bare til bruddstykker om livet hennes. Derfor synes jeg det er spennende å få muligheten til å lete etter kilder som omtaler henne, samt bruke kilder fra Rügen og Nord-Tyskland som har blitt lite brukt i Norge tidligere, for så å plassere disse i en kontekst da jeg denne våren valgte å ha ”Dronning Eufemias politiske og kulturelle rolle i Norge 1299 – 1312” som arbeidstittel på prosjektet for masteroppgaven min. Men hva kan vi i en kort presentasjon som denne si om dronning Eufemia i dag?
Eufemia giftet seg med Håkon V Magnusson på våren i året 1299, og ble dronning av Norge samme år. Hun var den første tyskfødte kvinnen som ble kronet til dronning av Norge. Eufemia var rügisk fyrstedatter og ble født omkring 1280. Hun var oppkalt etter sin farmor som var gift med fyrst Jaromar II, Farmoren døde imidlertid før den kommende norske dronningen ble født,i 1270. Eufemias far var fyrst Vitslav II av Rügen som var en viktig brikke i det europeiske stormaktsspillet på 1200-tallet, frem til sin død i 1302.
Det har likevel vært diskutert hvem faren til Eufemia egentlig var. P.A. Munch baserte seg på islandske årbøker og en senere tysk krønike som hevdet at Vitslav II var Eufemias morfar. Faren hennes skal i følge disse kildene ha vært grev Günther av Arnstein og Lindow – og av Ruppin, men hun skal angivelig ha vokst opp hos morfaren sin, Vitslav II av Rügen. Munchs tolkninger har vært gjeldende lenge, og flere holder fortsatt på disse. Blant fler, Nils Petter Thuesen og Steinar Imsen. I Norges dronninger gjennom 1000 år (1991) omtaler Nils Petter Thuesen Eufemia som Eufemia av Ruppin, mens Steinar Imsen omtaler Eufemia som Eufemia av Arnstein/Ruppin i Våre dronninger, (også 1991). I boka Alv Erlingsson skrevet av Tore Skeie, (2009), kan vi i epilogen lese om Eufemia. Skeie baserer seg også på P.A. Munchs tolkninger når han omtaler Eufemia som Vitslavs barnebarn. P.A. Munchs antagelser kan man se vekk fra i dag, siden rügiske dokumenter oppgir Vitslav II som Eufemias far. Disse dokumentene er samtidige og nærmere Vitslav II og Eufemia, noe som som gjør dem mer troverdige enn de Munch baserte seg på. Moren til Eufemia var Agnes av Braunschweig-Lüneburg. Hun ble født ca 1245, og var datter av Otto I, hertug av Braunschweig – Lüneburg, og Mathilda av Brandenburg.
Giftemålet mellom Eufemia og hertug Håkon (1270 – 1319) ble bestemt på et forliksmøte i Stralsund høsten 1298 hvor Vitslav II selv deltok som garant, og bryllupet ble holdt i Oslo, våren 1299. Bakgrunnen for bryllupet var høypolitisk og signaliserte en ny kurs i utenrikspolitikken. Norge hadde lenge vært i konflikt med Danmark og Vitslav II var alliert med den danske kongen. Fyrsten av Rügen var involvert i politikken omkring hansabyene, som Norge hadde hatt konflikter med. Kanskje følte han at støtten fra danskekongen Erik Menved i stridighetene mot hansabyene og Den tyske orden i Øst-Pommern var mindre enn han selv ønsket da han vendte seg mot Norge for å danne en allianse. Det endte som nevnt med et giftemål, en oppsiktsvekkende allianse mellom Norge og Rügen, som kunne endre maktbalansen i trekantdramaet mellom Norge, Danmark og hansabyene.
Eufemia fikk 3000 mark i kølnsk vekt i medgift som gikk hovedsakelig til å sikre og fremme norske interesser i Danmark. Håkon ga sin hustru en fast inntekt på 1200 mark i morgengave, samt Bygdøy ved Oslo med alle tilhørende rettigheter.
15. juli 1299 døde kong Eirik II Magnusson, broren til hertug Håkon, uten en sønn til å arve tronen. Det førte til at Håkon, hertug av Norge med hovedsetet sitt i Oslo, ble Norges konge, og Eufemia ble dronning nesten med en gang hun kom til Norge. Kroningen fant sted 1. november antakeligvis i Oslo, men Nidaros kan ikke utelukkes. Dette var siste gang en dronning ble kronet i Norge på flere hundre år.
I perioden 1906 – 1922 hadde arkitekt Holger Sinding-Larsen en bygningsarkeologisk undersøkelse på Akershus. I arbeidet sitt påviste han at middelalderborgen påbegynt under Håkon V var planlagt og bygd som en helhet. Denne modellen er basert på Sinding-Larsens rekonstruksjon av den fullt utbygde borgen på Akersneset på 1300-tallet, og er i dag utstilt i Vågehalsen på Akershus slott.
Det er noen konkrete hendelser vi kan knytte opp mot Eufemias tid i Norge. Vi vet at hun deltok i leidangstoget til Håkon V i 1300, og at hun på denne turen den 22. juni signerte et gavebrev som ble utstedt til Mariakirken i Oslo. Den ene delen av dette dokumentet ble oppbevart ”i borgen på Aker”. Med det kan man trekke slutningen at byggingen av borgen oppført på Akersneset (i dag Akershus slott) under Håkon V var kommet så langt i juni 1300 at borgen var sterk nok til å kunne fungere som kongelig arkiv.
Vi vet også at dronning Eufemia var til stede i Jonskirken i Bergen desember 1305 sammen med Håkon V og enkedronning Isabella, da Arne Sigurdsson ble vigslet til ny biskop av Bergen. Ved denne anledningen signerte 16 geistlige og verdslige herrer et vitnebrev hvor de lovte å respektere kongens bestemmelser vedrørende dronningens underhold, og i 1307 kunngjorde domkapitlet i Nidaros at det til gjengjeld for Håkon Vs velvilje og gaver, skulle leses sjelemesse til evig tid for han og dronning Eufemia på dødsdagene deres.
I middelalderen var kvinnenes fremste oppgave, i tillegg til å danne allianser gjennom ekteskap, å føde barn – og aller helst skulle det være sønner. Dette gjaldt også dronningene. Eufemia og Håkon fikk bare ett barn sammen, datteren Ingebjørg Håkonsdatter (1301 -1361). Kong Håkon hadde allerede fra før en datter som het Agnes. Da Ingebjørg var ett år gammel ble hun trolovet med den svenske hertugen Erik av Södermannaland som var broren til svenskekongen. Dette ble bestemt i Elvesysle på Mikkelsmesse i 1302 da det ble det inngått en freds- og forbundstraktat mellom kong Håkon av Norge og kong Birger av Sverige. Som en del av avtalen ble Ingebjørg Håkonsdatter festet bort til hertug Erik av Sverige. Ved dette møtet var også fyrst Vitslav II til stede. Samme år var deltok han også på julefeiringen i Oslo. Under dette oppholdet døde Vitslav II og ble gravlagt i Mariakirken i Oslo.
Ved julefeiringen i 1302 var også hertug Erik til stede ved hoffet i Oslo og det var en markering av det kommende giftemålet. Hertugen fikk hilse på sin kommende brud, og Eufemia fremhevet det kommende giftemålet på sitt vis. I Eufemias tid som dronning blomstret det norske hoffet, og det ble blant annet beriket med fransk-tyske riddertradisjoner. Eufemia hadde vokst opp i et miljø hvor ridderlitteraturen ble dyrket, og mye tyder på at det påvirket henne som dronning i Norge. Dette kan man se i Eufemiavisene som er samlebetegnelsen på tre oversatte ridderromaner. Disse tre ridderromanene var skrevet på vers på fransk og tysk, men ble oversatt først til østnorsk deretter til svensk etter Eufemias ønske, angivelig for å pleie forholdet til hertugen. To av romanene, Hertug Frederik av Normandie og Yvain Løveridderen, forelå allerede på norrønt, men disse ble antakeligvis bearbeidet i denne anledning. Til julefeiringen i 1302 skal Eufemia ha fått oversatt Yvain Løveridderen, Hertug Frederik av Normandie skal ha blitt oversatt i 1308 og kjærlighetsromanen Flores og Blancheflor til bryllupet i 1312.
Eufemia kan altså ha fått oversatt visene til svensk med tanke på Hertug Erik. Men hvem var egentlig denne hertugen? Halvdan Koht beskriver han slik:
Denne hertog Erik er rett ein type på ein vyrlaus adelsmann frå dei dagane, ein kar som berre tenkte på makt og ære for seg sjølv, og som for den skuld korkje brydde seg um ord eller lov eller skyldskapsband.
Koht beskriver her hertugen som en kynisk mann som bare tenker på egen vinning. Erikskrønikan derimot, beskriver hertugen med helt andre ord. Den beskriver hertug Erik som en mann som levde opp til ridderidealene – han var fryktløs, men likevel mild og ærbødig, og behandlet kvinnene galant. Denne kilden forteller også om forholdet mellom dronning Eufemia og hertugen. Erikskrönikan forteller at Eufemia tok godt i mot hertugen, og at de hadde et nært forhold, så nært at dronningen la inn gode ord for ham til kongen. Erikskrönikan beskriver Eufemias mottakelse av hertugen ved julebesøket i 1302 slik:
Tha gik han tiit som drotningen war
med tukt som honom til retta baar.
Hon untfik han wel som hon wel kunne
med söth ordh ok rödhom munne,
the aff hiertans kerlek gingo.
Kildene sier ikke mye om Håkon Vs personlige forhold til hertug Erik eller hva han mente om den gode tonen mellom dronningen og hertugen, men ved å lese kildene kan man i hvert fall danne seg et bilde av hva han mente om hertugen basert på utenrikspolitikken. De politiske forholdene i Sverige var preget av konflikter og hertugen var en av aktørene i det politiske spillet som foregikk. Han kom i strid med broren sin, og i 1304 måtte han rømme til Norge. I 1307, da Ingebjørg var seks år gammel, ytret hertug Erik ønsket om å gifte seg med henne. Da sa Håkon V nei, og i 1308 ble avtalen mellom dem brutt.
Likevel endte det opp med ny forlovelse mellom Ingebjørg og hertug Erik. Etter store konflikter mellom ham og kong Håkon, kom hertugen til Oslo våren 1310, og det ble fred mellom partene. Eufemia skal ha vært svært fornøyd med det kommende giftemålet mellom hertug Erik og datteren Ingebjørg, siden hun støttet hertugen og angivelig var en pådriver for giftemålet. Likevel fikk Eufemia dessverre aldri oppleve bryllupet og festen som ble holdt i borgen på Akersneset (i dag Akershus Slott) på Mikkelsmesse 29. september 1312. Dronning Eufemia døde 1. mai 1312, og ble gravlagt i Mariakirken i Oslo. I dag finner vi hennes levninger gravlagt på Akershus slott.
Gravplaten fra Akershus slott hvor kong Håkon V og dronning Eufemia er gravlagt.
Det er mange spørsmål omkring Eufemias liv som står igjen uten svar og i oppgaven min skal jeg forsøke å finne svar på noen av disse. Hennes rolle som dronning av Norge kan kanskje forstås bedre ved å sammenligne henne med samtidige dronninger. Selve bakgrunnen til Eufemia kan man si en del om, blant annet om miljøet hun vokste opp i. På slutten av 1200-tallet reiste minnesangere rundt til fyrstehoffene i Tyskland. Blant dem som diktet sanger om hofflivet, finner vi fyrst Vitslav III av Rügen. Han var Eufemias storebror, og i alt 27 av sangene hans er bevart. Antakeligvis underholdt han med disse sangene på festligheter på slottene i Hertesburg og Barth. Sangene, samt lite brukte kilder fra Rügen og Nord-Tyskland, kan kanskje være med på å fortelle mer om Eufemias liv som fyrstedatter, og hvordan dette livet var med på forme hennes kulturelle og politiske rolle som dronning av Norge.
Henriette Mikkelsen Hoel (f. 1984) er masterstudent i historie ved Universitetet i Oslo og jobber som omviser på Akershus slott.
