Fredag 1. oktober 2010 var vi en liten gjeng som samlet oss for å se Pathfinder. Den amerikanske nyinnspillingen av Nils Gaups “Veiviseren”. Filmen er forøvrig ikke helt ny lenger, den kom i 2007. Men siden den kom rett på dvd i Norge så var den lett å gå glipp av!
…
Mens historien i «Veiviseren» dreide seg om kampen mellom samer og tsjuder på 1100- og 1200-tallet, har skaperne av «Pathfinder» lagt handlingen til et sted i USA på 800-tallet. En gjeng blodtørstige og kåte vikinger kommer til en kystlandsby, der de slakter indianere for moro skyld.
Én ung vikinggutt (spilt av Karl Urban, blant annet kjent fra «Ringenes Herre») blir imidlertid satt igjen, og indianerne tar seg av ham og lærer ham om ære, kjærlighet og respekt. Når vikingene kommer tilbake noen år seinere, blir det guttens oppgave å forsvare de hjelpeløst dumsnille indianerne mot inntrengerne.
…
Det er stort sett horn og hodeskaller det dreier seg om. Det er horn og hodeskaller overalt. Det er tilogmed horn på vikingskipet, som kan sees på bildet. Et vikingskip som forøvrig får Osebergskipet til å ligne på en robåt. Det er lagt ned mye innsats på å få kostymene til å bli så fantasifulle som overhodet mulig. Såvidt jeg har skjønt så hadde filmen et ganske stort budsjett. Siden budsjettet åpenbart ikke ble brukt på å betale flinke skuespillere eller på ekstragavante spesialeffekter (utenom et sikkert veldig dyrt filter på kameraet, det er mye mykt rosalys over landskapet), gikk nesten alle pengene til kostymer. Og horn og hodeskaller.
Indianerne er i overmåte filosofiske. Stort sett det eneste de snakker om er “å finne sin egen sti”, “hvis jeg ikke finner stien, hvem er jeg da”, “du må følge din sti”, “jeg følger din sti, så følger du min”. Pathfinder oversettes forøvrig direkte til “stifinner”, så der er de jo på rett spor. En sti overstrødd med horn og hodeskaller.
Men når man ser slike filmer med en god vennegjeng som alle klarer å le av latterlighetene, blir filmer som Pathfinder rett og slett festlig underholdning! Se den sammen med noen. Lag en drikkelek ut av det. Ta en skål hver gang indianerhøvdingen eller noen av de andre indianerne snakker om å “finne sin egen sti”. Eller hver gang det blir en ny årstid, for plutselig er det snø, og så er det sommer eller det bare regner, før det begynner å snø igjen.
Jeg leste en artikkel på nett som sa at Pathfinder var en blanding mellom Braveheart og Apocalypto, men uten en historie. Dette er filmen Mel Gibson burde ha laget som sitt avsluttende vikingepos. Den passer Gibson-profilen som hånd i handske.
Jeg anbefaler forøvrig blogginnlegget: Showdown of Cool: Veiviseren vs. Pathfinder.
- Therese
Jeg har ingen forståelse for at dette er seriøs film-making. Hadde det ikke vært gode venner med å se den hadde jeg følt det som bortkastet tid å se den, men som du sier, drikkelek kunne vært en hit!
Takk for super filmkveld!