Den nye filmen om brødrene Dal har ikke fått mye skryt i filmanmeldelser. Jeg vil med en gang si at jeg er uenig. For de som har vokst opp med tv-seriene er dette et hyggelig gjensyn, og for de minste er det morsomt og litt skummelt…
Etter et lite uhell med tidsmaskinen sin havner to av brødrene Dal i vikingtiden, hvor det er urolige tider i landet. Det er en feide mellom to nabogårder, hvor brødrene selvfølgelig må hjelpe til med å rydde opp. Ved hjelp av bror nummer tre, som de kommuniserer med via tidstelefonen og alle sine moderne hjelpemidler som dras ut av Reisesekken, klarer de ikke bare å hjelpe den stakkars familien de havner hos, men også skape fred mellom de to gårdene.
De fleste har fått med seg at filmen er en blanding mellom filminnspillingen av en teaterforestilling i Vikingland på Tusenfryd fra 1997 og innspillinger i etterkant. Det merkes på filmen, men for min del spilte det ingen rolle for filmens historie.
I kjent brødrene Dal-stil får vi servert en rekke med ordpill, referanser og herlige personnavn, slik som Sigurd Høyvannsbukse, Kristin Lavvannsdatter og ikke minst granbarkebirkebeinerne. Det fremkalte latter blant de små og de litt større.
Min personlige favoritt blant karakterene var den onde og utspekulerte seidmannen Fimbul som i kjent seidmannstil både kan trolldomskunst og spå i fremtiden. For de som har lest litt om utøverne av seid i vikingtiden, så vet vi at seidmenn kunne ha feminine trekk, og det har Fimbul. Til min store fornøyelse.
Anbefales! Og jeg lurer litt på om det går ann å få seimann-sangen som ringelyd på mobilen min…
- Therese
Artikel fra FilmMagasinet 7/2010:
FilmMagasinet 7/2010 side 18
FilmMagasinet 7/2010 side 19
