Rundtur på Hadeland

July 29, 2010
by Therese

F.v: Maria, Therese, Solfrid, replika av Dynnasteinen, Lene og Maren

Av Therese Foldvik

En drøy times kjøretur med tog fra Oslo ligger Hadeland, som har mer å by på enn kjente Hadeland Glassverk. I området er tettheten av kulturhistoriske monumenter større enn de fleste andre steder i Norge. Maren og jeg tok turen dit sammen med venner på en solfylt helg i juli 2010 og under presenterer jeg kort noe av det som kan sees.

Søsterkirkene – Maria og Nikolai

På Granavollen ligger søsterkirkene Mariakirken og Nikolaikirken. Mariakirken er den sørligste, og ble påbegynt først av de to. Bygningsarbeidet startet på begynnelsen av 1100-tallet, men før Mariakirken ble ferdigstilt opphørte av en ukjent grunn arbeidet, og Nikolaikirken ble påbegynt. Begge kirkene er i stein og i romansk byggestil.

Bak Nikolaikirken står en runestein som er datert til år 1050-1100. Steinen er av typen rød ringerike-sandstein og innskriften lyder:  × synir ¤ aunar ¤ rykiu ¤ risþtu [¤] …(f)tir ¤ aufa ¤ bruþur ¤ sin ¤ hialbi ¤ kuþ × sol × aufa. Det oversettes til: Synir Aunar Ryggju/Rœkju reistu [e]ptir “aufa”, bróður sinn. Hjalpi Guð sál “aufa”.

Steinhuset

Steinhuset ligger et kort stykke unna søsterkirkene, og er det eneste den eneste verdslige steinbygningen på landsbygda i Norge fra middelalderen. Steinhuset ligger i det som antas å være det ene hjørnet av yttergrensen til eiendommen som omkranset søsterkirkene. Antakelig tilhørte bygningen en prost, og den har blitt tolket til alt fra klosterbygning til gildehus. Bygningen er i tre etasjer, hvor det i kjelleren er funnet spor etter ildsteder, som tyder på at det var der kjøkkenet lå.

Hadeland folkemuseum – Dynnasteinen og Halvdanshaugen

På Hadeland folkemuseum er det reist en kopi av Dynnasteinen, som stod på gården Dynna, ikke langt unna. Steinen ble kjøpt for 50 kroner av en lege på sykebesøk i 1879. Han tok den med seg til Oldsakssamlingen i Oslo. I dag er originalen å se på Kulturhistorisk museum.

Rett ved Dynnasteinen ligger Halvdanshaugen. I følge Fagrskinna, som er et håndskrift fra første halvdel av 1300-tallet, hadde Halvdan Svarte hadde vært på veitsle. På hjemveien brast isen under han og hestene hans da de kjørte over Randsfjorden. Halvdans innvoller skal ha blitt jordet på Tingelstad på Hadeland, mens kroppen ble lagt i haug på Stein på Ringerike og hodet ble ført til Skiringssal og gravlagt der. Halvdan Svartes forbindelser til Hadeland og Tingelstad forsterkes ytterligere ved at sagaen forteller at Halvdans andre kone, Helga, skal ha vært datter av Dag den Frode på Tingelstad.

For mer utfyllende om Hadeland Folkemuseum og det som finnes der: Museumsfører.

Tingelstad gamle kirke

Vår omviser i besøkshelgen, Solfrid, jobber på Hadeland folkemuseum, og har bidratt til siden vår med artikkelen: Tingelstad gamle kirke – en bortgjemt perle. Det er ikke alltid man har muligheten til å dra rundt i inn- og utland for å se på alt man leser om, men nå fikk vi sjansen til å se denne perlen av en middelalderkirke. Steinkirken er trolig fra 1220-tallet, og i romansk byggestil. Det eneste som er igjen av det romanske interiøret er krusifikset og steinalteret, mens resten er fra etter reformasjonen.

Klokkerlåven og Grinaker stavkirke

På Hadeland finner vi også Klokkerlåven, som ble bygget på slutten av 1860-tallet. Låven fikk navnet sitt fordi den var den del av kirkeklokkerens gård. En del av Klokkerlåvens bygningsmateriale stammer fra Grinaker stavkirke, som gjør låven til noe mer enn en vanlig gårdsbygning. Grinaker stavkirke var fra 1100-tallet og opprinnelig en liten trekirke som på 1700-tallet ble utvidet til en korskirke. Som så mange andre stavkirker, bukket Grinaker under for loven av 1851 der det ble bestemt at alle kirker i landet skulle romme en tiendedel av landets befolkning. Likevel ble mye av inventaret reddet og plassert i Tingelstad (nye) kirke, mens noe ble sendt til Kulturhistorisk museum. Inne i Klokkerlåven er det i dag en liten utstilling som forteller om Grinaker stavkirke.

Lunner kirke

Lunner kirke ble påbegynt på 1100-tallet og er en steinkirke i romansk byggestil. Opprinnelig var det et rundt tårn som stod vest ved inngangen, men det ble revet under en ombygging på 1780-tallet. Tilsvarende tårn i Sverige blir ofte satt i forbindelse med korsfarere, fordi det er symbol på rundkirken over den hellige grav. Så kanskje kirkebyggeren på Lunner hadde vært korsfarer? Lunner har hvertfall vært en svært stor gård i forhold til andre i samme prestegjeld.

Comments are closed.

Previous Post
«
Next Post
»