av Therese Foldvik
I månedsskiftet april/mai i år var jeg på studietur til Isle of Man. Øya forbindes vanligvis med et berømt motorsykkelløp kalt TT, men det var ikke grunnen til besøket på øya. Vikinger bosatte seg der på 900-tallet, og satte spor etter seg i form av runesteiner, stedsnavn og graver. Isle of Man ligger midt i Irskesjøen mellom Dublin og York, og var et strategisk viktig sted i vikingtid. De som kontrollerte øya, kontrollerte også sjøfarten og handelen. I tillegg finnes det middelalderbygninger som slott og kloster. Nederst finner dere et bildegalleri.
- Hovedstad: Douglas
- Rundt 80 000 innbyggere på hele øya
- Har sine egne pengesedler i pund, men godtar også engelske pund
- Også kjent for katterasen Manx, som er haleløs
Manx Heritage Museum
Manx Heritage Museum ligger i hovedstaden Douglas. Der har de et rom dedisert til vikingtiden. Utstillingen er relativt ny, og er en blanding mellom tradisjonelle montere og interaktive innslag.
Runesteiner
På Isle of Man finner vi 33 steiner med runeinnskrift og dekor inspirert av de skandinaviske vikingtids stilarter, hvor de fleste dateres til 900-tallet. På 1800-tallet ble mange av steinene flyttet til de kirkene som de sognet til, selv om de antakelig ble reist i en periode hvor sognene på Isle of Man ikke var inndelt slik de var i dag. De norrøn-inspirerte korsene finnes hovedsaklig i Kirk Andreas, Kirk Michael og den eldre Braddan, samt på Jurby og Maughold. Selve steinene har en keltisk utforming, mens teksten og dekoren er norrøn.
Tilstanden til steinene er varierende fordi de har blitt utsatt for vær og vind. Steintypen som har blitt brukt er som regel skifer, som er lett å risse i med jernredskap, men det har også blitt brukt kalkstein. Steinene er dekorert på en eller begge sider. Dekoren er inspirert av de skandinaviske stilartene som innebærer sammenflettede bånd og dyremotiv, og det er Borrestil som dominerer. Det var den vanligste vikingtidsstiltypen i områdene rundt Irskesjøen og England i perioden.
Castle Rushen
Castle Rushen ligger i byen Castletown og er et av de best bevarte middelalderslottene i Europa og fungerte som et slott og fort for kongene og lordene på Isle of Man. Slottet ble påbegynt på 1200-tallet og påbygd og videreutviklet mellom 1200-tallet og 1500-tallet. Stedet ble imidlertid beleiret av norrøn befolkning for å kontrollere innfarten til elva som går igjennom Castletown. I dag er det en turistattraksjon med utstillinger og omvisninger.
Rushen Abbey
Rushen Abbey ble grunnlagt i 1134, og ligger ikke langt unna Castle Rushen. I dag står det for det meste ruiner på stedet. Likevel er det som står igjen bevart, og det er bra informasjon på informasjonstavler rundt på området slik at man får et inntrykk av hvor viktig klosteret var.
Peel Castle, St. Patrick’s Isle
St. Patrick’s Isle var et strategisk viktig sted i løpet av Isle of Mans historie i vikingtid og middelalder. På området finnes ruiner av to middelalderkirker, et rundt tårn fra 1000-tallet, verdslige bygninger og fangehull. På øya var det et fort som forsvar for Isle of Man. Det er også funnet en kvinnegrav fra den norrøne perioden som inneholdt gravgods, og som kan være en hedensk grav. Mer utfyllende informasjon: Wikipedia – St. Patrick’s Isle.
Tynwald
Tynwald var tingstedet som den norrøne befolkningen opprettet i 979 etter at de bosatte seg på øya. Stedet består av en oppbygd haug hvor det foregikk samlinger og seremonier. Mest sannsynlig er det det eldste parlamentet som har vært kontinuerlig frem til i dag. Selvfølgelig har parlamentet flyttet til mer moderne lokaler, men den opprinnelige plassen er rekonstuert og bevart, og hvert år i juli holder parlamentet en seremoni der de leser opp nye lover det siste året, slik skikken har vært tidligere. Wikipedia har selvfølgelig en artikkel som kan fortelle mer: Tynwald.
Videre lesning om vikingenes reiste steiner på Isle of Man:
Cubbon, A. M. (1983) The art of the Manx Crosses Manx National Heritage, The Manx Museum and National Trust, Douglas, Isle of Man
Holman, Katherine (1998) “The Dating of Scandinavian Runic Inscriptions from the Isle of Man” I: Innskrifter og datering, Senter for middelalderstudier SKRIFTER nr 8, red. Dybdahl, Audun og Jan Ragnar Hagland, Tapir, Trondheim, s. 43-52
Kermode, P. M. C. (1907) Manx Crosses Bemrose & Sons limited, London,
Margeson, Sue (1983) “On the iconography of the Manx Crosses” I: The Viking Age in the Isle of Man red. Fell, Christine m. fl. Viking Society for Northern Research, University College London, s. 95-105
Page, R. I. (1980) “Some thoughts on Manx runes” I: Runes and Runic Inscriptions. Collected essays on Anglo-Saxon and Viking Runes red. Page, R. I. og David Parsons, The Boydell Press, s. 207-224
Trench-Jellicoe, Ross (2002) “Manx Sculptured Monuments and the Early Viking Age” I: Mannin Revisited. Twelve essays on Manx culture and environment red. Davey, Peter og David Finlayson, Scottish Society for Northern Studies, s. 11-31
Wilson, David (1983) “The art of the Manx crosses of the Viking Age” I: The Viking age in the Isle of Man. Viking Society for Northern Research, University College London, s. 175-185
Wilson, David (2008) The Vikings in the Isle of Man Aarhus University Press, Aarhus
