Tverrfaglige middelalderstudier – en saga blott?

Av Therese Foldvik

Høsten 2003, under det som den gangen het Middelaldersenteret, startet Universitetet i Oslo opp bachelorprogrammet Vesteuropeiske middelalderstudier. Programmet ble opprettet fordi man så et behov for å rekruttere norske studenter til det tverrfaglige og engelskspråklige masterprogrammet Nordic Viking and Medieval Culture (NVMC), som huset flest utenlandske studenter.

Programmet var tverrfaglig, og studentene fikk mulighet til å studere vikingtid og middelalder med bakgrunn i flere fagtradisjoner. Studentene kunne velge blant en rekke ulike emner som blant annet språk, historie, kunsthistorie, arkeologi og religionshistorie. Tverrfagligheten er viktig for å kunne utnytte alle aspekter ved det kildematerialet vi har til vikingtid og middelalder, og dermed bringe kunnskapen om vår kulturarv videre.

Inntaksstopp og nedlagte programmer

Allerede i 2005 støtte programmet på hindringer da omorganiseringer ved Det Humanistiske Fakultet gjorde at Middelaldersenteret havnet inn under Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier (IAKH). Etter omorganiseringen fungerte senteret mer som en undervisningsenhet enn et forskningssenter som var hovedfunksjonen. Omorganiseringen førte til at fagpersonalet tilknyttet Middelaldersenteret ble spredd til flere institutter, og det ble vanskelig å opprettholde emneporteføljen til programmet. Dette medførte inntaksstopp for bachelorstudenter fra og med høsten 2006. Det samme gjaldt internasjonale studenter på masterprogrammet fra 2007. Langsomt ble bachelorprogrammet faset ut etter hvert som studentene gjorde seg ferdige. Masterprogrammet fikk heldigvis klarsignal til å ta opp igjen internasjonale studenter fra høsten 2008. Studentene som fremdeles fulgte bachelorprogrammet, og også masterprogrammet, ble lagt under Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) våren 2007 hvor de fortsatt holder til.

I samme periode ble det tilbudt bachelorgrader i middelalderstudier både på Universitetet i Bergen (UiB) og Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Ved UiB ble bachelorprogrammet i Mellomalderstudier lagt ned i 2009, med begrunnelsen at programmet ikke hadde nok unike emner for programmet og dermed ikke utgjorde en stor forskjell fra liknende bachelorprogram innenfor andre fagdisipliner. Det emnet som ble tilbudt spesielt for Mellomalderstudier var et innføringskurs i europeisk middelalder. Dermed måtte programmet vike når nye studieprogrammer ble vedtatt opprettet det året. Ved NTNU skjedde det samme med bachelorprogrammet i Middelalderkunnskap. Begrunnelsen fra NTNU var at frafallet på programmet var høyt, og spesielt innen norrønt.

Eksisterende tilbud

I dag forsøker ILN ved UiO å blåse nytt liv i middelalderstudier, denne gangen som en studieretning: Norrøne og keltiske studier, under bachelorprogrammet Nordiske studier. Studieretningen vil være mer språkrettet enn det opprinnelige bachelorprogrammet Vesteuropeiske middelalderstudier, og man har mulighet til å velge emnegrupper fra andre fagdisipliner som støttegruppe opp mot fordypningen i norrønt og keltisk. Det vil i praksis si at en student som ønsker å studere tverrfaglige middelalderstudier har mulighet til det.

Universitetet i Bergen tilbyr bachelorprogram i historie, arkeologi, latin og liknende, og der kan man legge opp egne studieløp ved å velge fag som gir kunnskap i middelalder. Tilsvarende løsninger finnes på andre universiteter og høyskoler i Norge, som også UiO gjør ved å opprette en studieretning innenfor nordiske studier.

Tverrfagligheten som brobygger

Hva er egentlig tverrfaglighet i middelalderstudier, og kan man egentlig få en god nok forståelse av tverrfaglig kildebruk på bachelornivå? Tverrfaglighet kan sees som en motsetning til flerfaglighet og spesialisering. I tverrfaglige studier jobber man med flere disipliner sammen, mens flerfaglighet innebærer at studentene tar emner i forskjellige disipliner parallelt.

Det tverrfaglige middelalderstudier savnet var metoder for å arbeide med kildemateriale, for å arbeide med kilder må man ha en metode i tillegg til teorifag i bunnen. Metoder kan hentes fra de ulike fagdisiplinene som brukes i forskjellige emner, men et tverrfaglig perspektiv krever en ekstra tilnærming til fagene. Ved å gi studentene et metodisk og teoretisk grunnlag på bachelornivå, kommer de tidligere inn i forskningen.

Årsaken til at tverrfaglighet er nyttig i vikingtids- og middelalderstudier er at denne perioden preges av mange forskjellige kildetyper. For å få en bedre forståelse av perioden må vi bruke kildene for det de er verdt ved å se på dem fra forskjellige vinkler. I tolkningen av tekst eller gjenstand er det også viktig med forståelse for andre fagdisipliner enn den man selv jobber med.

Forskningsmiljøet er bærekraftig i Norge

Forskningsmiljøet rundt vikingtid og middelalder er derimot mer levende nå enn tidligere. På Universitetet i Oslo er det ingen felles profil utad for forskningsmiljøet. Forskerne er spredd over flere institutter; Institutt for arkeologi, konservering og historie, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, og Institutt for lingvistiske og nordiske studier hvor det største miljøet holder til.

Det finnes likevel interessemiljøer som opprettholder et faglig samarbeid for forskere; Collegium Medievale, og Quadriga Nova. Sistnevnte er et forum for doktorgradsstipendiater og post.doc., og samler over 60 forskere spredd over flere institutter på UiO. Ved Universitetet i Bergen er forskningen på vikingtid og middelalder lagt under Senter for fremragende forskning. Ved NTNU har de et lite forskningsmiljø som holder et høyt nivå på forskning og publisering.

Hvor ligger ansvaret for å ta vare på norsk kulturarv?

Norge bør være et foregangsland når det kommer til studier i vikingtid- og middelalder, fordi perioden har etterlatt seg omfattende materiell og skriftlig kultur. Hvis det er noen som skal føre videre den norske kulturarven fra vikingtid og middelalder, så er det vel nettopp Norge. Det skal ikke være nødvendig å sende folk utenlands for å studere norske forhold, og her bør norske universiteter være frempå. Det er selvfølgelig ikke meningen at Norge er det eneste stedet som skal tilby studier i norsk vikingtid og middelalder, det er en felles nordisk kulturarv som vi deler med Sverige, Danmark og Island, i tillegg til de områdene den norrøne befolkningen bosatte seg i under vikingtid og middelalder.

Likevel må den norske stemmen bli hørt når nye studenter ønsker å utdanne seg på fagfeltet, og spesielt for de som ønsker å søke seg videre til stipendiatstillinger. Det eneste tilbudet i tverrfaglige middelalderstudier som eksisterer i Norge er masterprogrammet på Universitetet. I tillegg må norske utdanningsinstitusjoner ha et godt nok tilbud for å få inn studenter fra utlandet for å ivareta internasjonale interesser på området.

Rekruttering til master i NVMC blir vanskeligere uten et bachelorprogram som danner grunnlag for å søke på mastergraden. Det er et paradoks at studenter fra andre fagdisipliner søker seg inn på en tverrfaglig mastergrad i middelalderstudier. Søkerstrømmen viser at det er både en interesse og et behov for en tverrfaglig tilnærming til perioden.

Bemerkninger til slutt

Jeg har tidligere skrevet at frafallet på bachelorprogrammet i Middelalderkunnskap ved NTNU var høyt. Det samme gjelder for Vesteuropeiske middelalderstudier ved Universitetet i Oslo. I de tre årene programmet tok inn studenter begynte det over 30 hvert år. Kun 26 av studentene har gått ut med en fullført bachelorgrad. Det er ikke noe nytt at frafallet i humanistiske fag er stort, men når det bare er rundt en tredjedel som har fullført er det enda større prosentandel som falt fra enn andre program. Det kan tyde på flere ting som for eksempel at et tverrfaglig utgangspunkt kan være for tungt for en fersk bachelorstudent. Høyt frafall kan også indikere at studentene ikke vet hva de skal gjøre med en tverrfaglig bachelorgrad, i og med at de ikke får en direkte spesialisering i et fagområde.

Som tidligere student ved både bachelorprogrammet i Vesteuropeiske middelalderstudier og masterprogrammet Nordic Viking and Medieval Culture har jeg noen tanker rundt en tverrfaglig tilnærming til perioden. Å studere på bachelornivå var fantastisk morsomt, jeg følte at jeg fikk innsikt i de fleste fagområder. Likevel følte jeg at jeg manglet dybde som kunne måle seg med studenter som hadde en ren fagdisiplin i bagasjen. Mange andre studieprogram fikk mulighet til å skrive en veiledet bacheloroppgave, og det kan være en idé å gi studenter på et tverrfaglig program samme mulighet. En større tverrfaglig oppgave under veiledning kan bidra til en større forståelse for perioden og gi bedre innsikt i tverrfaglighetens nytteverdi. Det kan også være en idé at studenter på bachelornivå spesialiserer seg i en fagdisiplin, og har en støttegruppe som omfatter tverrfaglighet. Begge løsningene kan bidra til at bachelorstudenter fra tverrfaglige middelalderprogram stiller sterke og har en større sjanse til å gjennomføre studiet sitt. En annen tanke kan være at bachelorstudenter spesialiserer seg på et fagfelt slik at de står sterkere, og introdusere tverrfaglighet på masternivå. Den siste løsningen fører oss likevel tilbake til utgangspunktet, der rekrutteringen av norske studenter til en tverrfaglig mastergrad vil bli vanskeligere. Jeg har større tro på at studenter på bachelornivå skal introduseres for tverrfaglighet, for å videre styrke forskningen innen middelalderstudier.

Se også Frykten for det tverrfaglige – Torbjørn Tumyr Nilsen – samfunnsviteren.no

Kilder

Centre for Medieval Studies – Universitetet i Bergen – http://www.uib.no/cms/

Middelalderkunnskap ved NTNU – http://www.ntnu.no/studier/middelalderkunnskap

Mellomalderstudium ved UiB – http://www.uib.no/studieprogram/BAHF-MIALD

Tverrfaglige middelalderstudier – liv laga? – artikkel av førsteamanuensis og fagkoordinator ved Vesteuropeiske middelalderstudier: Terje Spurkland, publisert i Vellum #1, 2007

Forskningsprosjekter ved ILN: http://www.hf.uio.no/iln/forskning/forskningsprosjekter/index.html