Av Ernst Bjerke
Det best dokumenterte av middelalderens norske biblioteker er det som fantes tilknyttet domkapitlet i Trondhjem. Boksamlingen er dessuten den hvis sammenhengende historie, frem til innlemmelsen i Videnskabsselskabets bibliotek i 1768, kan dokumenteres lengst tilbake i tid. Ved en gjennomgang av det trykte materialet om bibliotekets historie, er jeg kommet over to interessante, men oversette aspekter ved dets historie. Ikke bare synes det klart at betydelig større deler av boksamlingen enn det man tidligere har antatt er bevart i Trondhjem, men av domkapitlets protokoll fremgår endog at boksamlingen så sent som i det syttende århundre fungerte som bibliotek for Katedralskolen.
Trondhjem domkapittels bibliotek omtales forholdsvis utførlig allerede i Gerhard Schønings Beskrivelse over Den prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem (1762), og var tidligere nevnt i Peder Claussøn Friis’ Norriges […] Bescriffuelse (1632), Jens Lauridsen Wolffs Norrigia illustrata (1651) og Albert Thuras Idea historiæ litterariæ Danorum (1723). På grunnlag av disse kildene omtaler også Søren Seerup Monrad biblioteket i sin lille norske bibliotekshistorie (1777). Samlingens eldste bevarte katalog behandles av Oscar Albert Johnsen i hans artikkel om Norske geistliges og kirkelige institutioners bogsamlinger i den senere middelalder (1908), og dens almindelige historie skisseres i Trygve Lysakers Trondhjems stift og Nidaros bispedømme (1987), samt Harald Nissens artikkel Domkapitlets bibliotek (1993). I artikkelen The Nordic archbishoprics as literary centres around 1200 gir Lars Boje Mortensen interessante antydninger om samlingens innhold og funksjon. Relevant er i denne sammenhengen også Oskar Garsteins artikkel om Erkebiskop Aslak Bolts Bibel fra midten av 1200-tallet (1989). De følgende bidragene bygger imidlertid hovedsakelig på opplysninger i Otto Waldes artikkel Studier i äldre dansk bibliotekshistoria (1932) og A. E. Erichsens Trondhjems katedralskoles historie (1911).
Aslak bolts bibel
Det kan innledningsvis være på sin plass å anføre noen opplysninger om bibliotekets historie, som i de bevarte kildene kan dokumenteres fra året 1381, da en kannik ved navn Ogmund Olavssøn ved sitt testament etterlot domkapitlet ”allar minar bøker, smar ok storar, søm iuri ciuili et ecclesiastico til høyra … þær til æina bibliam ok æn seerligha æit compendium de theologia ok so marga formularios circa iudicalia, vt in se apparebunt.”[1] Det er imidlertid klart at samlingen må ha vært flere hundre år eldre enn dette. Ogmunds bibel ble kort etter bragt til Danmark, men i 1387 kvitterte domkapitlet for å ha fått den tilbake.[2] Engang før 1428, da Aslak Bolt ble erkebiskop, må domkapitlet også være kommet i besittelse av den såkalte Aslak Bolts bibel (nå i det Deichmanske bibliotek), som er et av de vakreste middelalderhåndskrifter i Norge i dag. Da Bolt kom til Trondhjem, byttet han til seg håndskriftet, som bærer påskriften ”Liber iste pertinet Capitulo Ecclesiae Nidrosiensis”[3] (Denne bok tilhører Trondhjems domkapittel), mot en annen bibel og et lovhåndskrift. Boken ble, formodentlig i forbindelse med reformasjonen, gjemt i domkirkens nordlige vegg, der den først ble gjenfunnet i 1710.
Det er sannsynlig at boksamlingen i høymiddelalderen fungerte som et slags sentralbibliotek og arkiv for landet, og at det her ble oppbevart autoritative eksemplarer av forskjellige juridiske dokumenter, og ikke minst av liturgiske, litterære og vitenskaplige tekster, som fungerte som originaler for avskrift. Man må, skriver Mortensen, betrakte samlingene ved erkebispesetene i Norden som sentralbiblioteker med samme funksjon som kongelige biblioteker.[4] Mange opplysninger om bestanden kan dessuten utleses av historieskriveren Theodoricus monachus’ Norgeshistorie.
To bevarte bind av Augustins samlede skrifter (Basel 1541 – 1553, fol.), som idag finnes i Universitetsbiblioteket i Trondhjem, ble ifølge en innskrift på tittelbladet skjenket domkapitlets bibliotek i 1549 av Thorbjørn Olavssøn Bratt, byens første protestantiske biskop. Disse bindene anses idag å være de eneste bøkene fra domkapitlets bibliotek, som det har latt seg gjøre å identifisere i Videnskabsselskabets samlinger.[5] På samme tid som biblioteket mottok biskopens gave, ble det i kapittelsboken utarbeidet en fortegnelse over kapitlets bøker, som omfatter 87 bind inndelt i gruppene sacræ scripturæ (hellige bøker), libri juridici (juridiske bøker) og libri historici (historiske bøker).[6] Samlingens innhold, som er svært interessant og allsidig, omtales i detalj både av Johnsen og Nissen,[7] og trenger derfor ingen nærmere presentasjon. Det kan dog med Johnsen bemerkes at ”naar blot de bøger, som gjennem … Torbjørn Olafssøns testamente, er kommet i kapitlets eie, holdes udenfor, har de allerfleste, eller sandsynligvis alle de øvrige tilhørt biblioteket allerede før reformationen.”[8]
Nærmere hundre år etter fortegnelsen ble oppsatt, forteller Peder Claussøn Friis i sin Norriges […] Bescriffuelse (1632) at det ”er at beklage […] at mand i den Reformerede Evangeliske Lærdoms begyndelse […] opbrende nyttige Bøger oc Brefue, oc ødelagde Kirckens ornamenter oc prydelser […] Saaledis hafuer en, ved nafn Otto Stigsøn, opbrend paa Trondheims Kirckegaard det skiøne Liberii, oc mange nyttige Bøger oc Brefue, som vare i Trondheims Capittel.”[9] Den første bevarte bokfortegnelsen viser derfor, som Nissen skriver, ”hva som på den tid var tilbake av Domkapitlets bøker.”[10] Sannsynligvis kan ikke Stigssøn ha ødelagt videre mye av biblioteket, for samlingen var selv etter dette av en for norske forhold betydelig størrelse. Det foreligger enda en bokfortegnelse fra 1577;[11] siden hører man igjen om samlingen i 1593, da bøkene ble reddet fra en brann i kapittelshuset i domkirken, og i 1598 nevnes en bibliotekar ved kapitlet.[12]
Samlingen må etterhvert ha kommet i betydelig forfall, eller ganske enkelt blitt foreldet, for Schøning skriver at biskop Isak Grønbek ved sin testamentariske bokgave til kapitlet forsøkte å bøte på de skader biblioteket var blitt påført etter reformasjonen. Grønbek, som døde i 1617, etterlot domkapitlet sitt ”efter de Tider ret anseelige Bibliothec”,[13] hvis innhold skal behandles nedenfor. Etter Grønbeks tid ble samlingen omkring år 1625 restaurert på oppfordring av biskop Peder Schielderup, som gjorde seg ”Umage for at bringe Bibliothequet i Stand og Orden, som det burde være udi”. Schøning bemerker at Ments Christophersen har antegnet i sin journal ”D: 12. Sept: restauratur Bibliotheca Canonicorum per fidelem Episcopi procurationem, postquam monumenta reconderat Capituli.” (Kannikenes bibliotek restaureres under biskopens trofaste omsorg, … ). Også biskopens sønn Johan hadde med biblioteket å gjøre, og det bemerkes derfor noen dager senere at ”Episcopus cum filio Joanne in Bibliotheca Canonicorum fuerunt, ubi libros reposuerunt.”[14] (Biskopen var med sin sønn Johannes i kannikenes bibliotek, der de satte bøkene på plass).
Innledningsvis nevner jeg at det ved Universitetsbiblioteket i Trondhjem finnes betydelig flere bøker fra det gamle domkapitlets bibliotek enn de to bindene av Augustins samlede skrifter som kapitlet fikk av Thorbjørn Bratt. Jeg sikter her til ti verker med Isak Grønbeks eiersignatur, som den svenske bibliotekshistorikeren Otto Walde i forbindelse med sine studier har registrert i Videnskabsselskabets bibliotek i Trondhjem. Ettersom Grønbek etterlot domkapitlet hele sitt privatbibliotek, kan det ikke være noen tvil om at bøkene har inngått i hans testamentariske gave og derfor har tilhørt kapitlet.
Isak Grønbek var født i Køge i 1564, og studerte som ung mann blant annet i Wittenberg, Franeker og Leiden, delvis med støtte fra domkapitlet i Lund. Under disse studiereisene utgav han også endel mindre arbeider. Etter å ha vendt tilbake til Danmark ble han sogneprest ved St. Nicolai kirke i København, men ble raskt anklaget for å ha fremsatt kalvinistiske anskuelser i en preken.[15] I 1596 ble han utnevnt til biskop i Trondhjem, og i løpet av sin tid her hadde han, som det heter, ”med en retsindig Nidkiærhed og en utrettet Flid forestaaet sit Biskopelige Æmbed, og, for sin ustraffelige Vandel, sin priselige Gavmildhed, sine herlige Anstalter og store Omsorg for Kirkernes og Skolens Beste, forhvervet sig et Navn, som hos Trundhiems Stads og Stiftets Indbyggere kan ikke uddøe.”[16]
Om Grønbeks boksamling, som han etterlot domkapitlet, foreligger ytterst få opplysninger. Schøning omtaler den som for tiden rett anselig, men det fortelles allerede i 1745 at det herav ”dog ikkun lidet i vore Tider skal være tilbage.”[17] Schøning forteller i 1762 om samlingen at ”der vel endnu findes noget deraf, men det meste er dog af Fugtighed eller ved andre Tilfælde deels fordervet, dels borte; Thi ved det man har hensat Bøgerne i Capitlet, som et Sted, der var sikret for Ildebrand, har man exponeret dem for Fugtighed, hvoraf de ere blevne skimlede og forraadnede.”[18] Walde har imidlertid også i utenlandske biblioteker funnet en rekke bøker med Grønbeks eiersignatur, som regel skrevet i latinisert form Ishac Gronbeccius med nitid skrift nederst på tittelbladet.[19] Dette kunne tyde på en ganske tidlig spredning, ettersom de fleste, om ikke alle disse bøkene må kunne antas opprinnelig å ha tilhørt Trondhjems domkapittel.[20]
Universitetsbiblioteket i Trondhjem skulle ifølge Waldes artikkel være i besittelse av Grønbeks eksemplar av Isidorus Pelusiotas Epistolae (Paris 1585, fol.), Tacitus’ Opera ed. Justus Lipsius (Antv. 1589, fol.), Theodor Bezas Epistolae theologicae (Genevae 1575), som har vært en gave fra kapittelsmedlemmet lektor Peder Borch, Joh. Drusii Annotationes in totum Jesu Christi testamentum (Franeker 1612), som Grønbek har forært Borch, Rudolphi Gualtheri Homiliae in Evangelium secundum Lucam (Heidelb. 1602, fol.), Rudolphi Gualtheri Homiliae in Evangelium secundum Johannem (Tiguri 1596, fol.), Horae beatissimae virginis Mariae (Paris 1527, fol.), Johannes Thomae Freigius’ Quaestiones physicae (Basel 1585), Het Boek der Psalmen (Middelburg 1591) og Matthaeus Sutlivius’ De pontifice romano (Hannoviae 1605).
På grunnlag av sine funn kan Walde konstatere at Grønbeks samling var velutstyrt med bibelutgaver, eksegetisk og homiletisk litteratur, arbeider av reformerte teologer, samt ikke minst de greske og romerske klassikere.[21] Svært interessant er det i denne sammenhengen at ”större delen av de böcker som påträffats i Videnskabsselskabets bibliotek ur Grönbæks samling, synes hava ditkommit ej direkt utan med Gerhard Schönings donation, i det de antingen bära dennes namn eller hava ryggtitlar skrivna av hans hand.”[22] De bøkene som ikke kan knyttes til Schønings samling, kan dog tenkes å henstamme direkte fra domkapitlet.
Restene av domkapitlets gamle boksamling ble ved opprettelsen av Videnskabsselskabets bibliotek i 1768 overført dit av biskop Johan Ernst Gunnerus. ”Da man der efter begyndte at anlegge Bibliotheket,” skriver Jacob von der Lippe Parelius i den forbindelse, ”foretog Biskopen en Revision af de formuglede og stumpede Bøger og Dokumenter, som laae og stode adspredde i nogle Reoler i Capitulet, som var en Levning af dets Arkiv og Bibliothek, som i ældre Tider har være skienket til Samme. Capitulet […] staar paa en fugtig Grund, og derudover ere alle Dokumenter, Protokoller og Bøger, som stode aabne for Luften, blevne fortærede af Mugl; kun gandske faa Bøger bleve agtede værd at optages og hensettes i Selskabets Bibliothek.”[23]
Mens de enkelte bøkene fra Grønbeks samling som forekommer i utenlandske biblioteker nok kan være fjernet fra domkapitlets samling forholdsvis tidlig, er det svært usannsynlig at Schøning skulle ha kunnet komme over så mange bøker med Grønbeks eiersignatur andre steder enn nettopp i kapitlets bibliotek. Når og hvordan bøkene er kommet i Schønings eie er vanskeligere å avgjøre, men kanskje er det snakk om bøker som under Gunnerus’ revisjon ikke ble ansett å være egnet for innlemmelse i Vidensskabsselskabets bibliotek, og som Schøning derfor hadde anledning til å sikre seg for sin egen boksamling. Selv om bøkene ikke ble funnet gode nok for opptagelse i Selskabets samlinger, kan de i kraft av sin proveniens ha hatt verdi for Schøning, som hadde beskjeftiget seg med domkirkens, kapitlets og dets biblioteks historie. Da han døde i 1780, etterlot Gerhard Schøning seg et privatbibliotek på 12.000 bind, og året etter kom det i sin helhet, sammen med deler av Benjamin Dass’ etterladte boksamling, til Videnskabsselskabet.[24] Slik er Schønings del av Grønbeks bøker blitt gjenforent med de bøker Gunnerus tretten år tidligere hadde latt innlemme i dets bibliotek.
A. E. Erichsen gjengir i sin Trondhjem katedralskoles historie (1911) noen opplysninger fra domkapitlets protokoll fra 1668, som kaster lys over en hittil ganske ukjent side ved de gamle norske skolebibliotekers utvikling. ”Som det var at vente av den lærde rektor,” skriver Erichsen om magister Simon Hof, ”søkte han snarest mulig, at faa rede paa skolens bibliotek. Et saadant fandtes virkelig, men det hadde sin plads paa kapitlet, hvilket jo var ubekvemt for skolens lærere. Hof fik det derfor i juni 1668 utleveret, lot det bringe til skolen og der opstille i et skap. Endvidere sørget han for at faa utarbeidet en katalog over samlingen. Desværre er der ingen meddelelse bevaret om bibliotekets indhold og størrelse.”[25]
Det kan i denne sammenheng knapt være snakk om noen annen boksamling enn den som i flere århundrer hadde vært å finne ved domkapitlet. Det er høyst usannsynlig at man her skulle oppbevare to separate biblioteker, men det kan ikke utelukkes at kun deler av samlingen ble overført til skolen. I min bok om Oslo katedralskoles gamle bibliotek har jeg gått ut ifra at de gamle katedralskoler i middelalderen ikke vart i besittelse av egne boksamlinger, men var avhengig av dem som fantes ved domkirkene og kapitlene.[26] For Oslo katedralskoles vedkommende kan man i den forbindelse nevne at biskopen i 1320 mottok en betydelig bokgave, som han skulle ”hielpe fattige klercer med som han sender till skole.”[27] Det synes derfor klart at domkirkens eller kapitlets boksamling har stått til disposisjon for skolen. Mortensen anfører dessuten at ethvert velutstyrt domkirkebibliotek i middelalderen var inndelt i tre avdelinger eller samlinger, henholdsvis bestående av liturgiske bøker til bruk i kirken, vitenskapelig litteratur til prestene og lærebøker til bruk i skolen.[28] De gamle svenske skolebiblioteker har også i de fleste tilfeller sitt opphav nettopp i disse domkirkelige samlinger, og er direkte videreførseler av dem.[29]
Nohrström konstaterer at de eldste danske, og dermed kunne man tenke seg også de norske skolebiblioteker ble opprettet i det sekstende århundre, og derfor ikke kan ses som en utvikling av bibliotekene ved domkapitlene,[30] hvorav svært få overhodet er dokumentert etter reformasjonen. Tilfellet ved Trondhjem katedralskole er åpenbart et annet. Det fremgår klart av Erichsens opplysninger at domkapitlets bibliotek også før det delvis eller i sin helhet ble overført til skolen, ble ansett å være skolens boksamling. Flere av lærerne var tilknyttet kapitlet, og bøkene var formodentlig ikke i etterspørsel utenfor kretsen rundt skolen. Det må i lys av dette være grunn til å tro at utviklingen av biblioteker ved de eldste katedralskoler i Norge, eller i det minste i Trondhjem, har vært analog med utviklingen i Sverige. En samling tilsvarende den i Trondhjem er belagt i Bergen etter reformasjonen, men fra Stavanger, Hamar og Oslo kjenner jeg ingen slike opplysninger. Samlingen i Stavanger skal uttrykkelig være ødelagt, og i Oslo skal bybrannene ha ødelagt de fleste bøkene ved kirken. I det syttende århundre var det således kun ved det gamle erkebispesete det fremdeles fantes et bibliotek som kunne stilles til rådighet for skolen.
Det synes imidlertid klart at dette bibliotek ikke kan ha forblitt ved skolen i særlig lang tid. Trondhjem katedralskoles bibliotek regnes for å være opprettet i forbindelse med skoleforordningen av 1775,[31] og det fremgår likeledes klart at samlingen, da Schøning beskrev den i 1762, og senere, da den i 1768 ble innlemmet i Videnskabsselskabets bibliotek, ble oppbevart i kapittelshuset ved domkirken. En nedtegnelse fra 1688 kunne kanskje antyde at biblioteket fremdeles fantes ved skolen, for da Peder Krog det år kom som biskop til Trondhjem, kunne han fastslå ”at Stifts-Kisten er saa blottet for Bøger og Dokumenter, Kirkerne og Kleresiet angaaende, saa jeg ikke større Mangel eller Confution ved nogen Bispestol under Kongens Krone skal finde end som her paa Stedet.”[32] Dersom kun deler av domkapitlets bibliotek ble overført til skolen, kan det tenkes at disse gjennom årene er forsvunnet der.
…
Kilder og litteratur
Bakken, Hallvard S., ”Nordiske videnskabelige bibliotekers historie; Norge” i Nordisk håndbog i bibliotekskundskab, København 1958, bind II.
Betänkande och förslag angående läroverks- och landsbibliotek, Statens offentlige utredningar, Kungl. Bibliotekets handlingar nr. 40, Uppsala 1924.
Bjerke, Ernst, Bibliotheca Scholæ Osloensis: Oslo katedralskoles gamle bibliotek, Oslo 2002.
Danske Magazin, 1. årg., Kiøbenhavn 1745.
Diplomatarium norvegicum
Ehrencron-Müller, H., Forfatterlexikon for Danmark, Norge og Island indtil 1814, København 1924ff
Erichsen, A. E., Trondhjem katedralskoles historie, Trondhjem 1911.
Friis, Peder Claussøn, Norriges oc omliggende Øers sandfærdige Bescriffuelse, København 1632.
Garstein, Oskar, ”Erkebiskop Aslak Bolts Bibel fra midten av 1200-tallet”, i Nordisk tidsskrift för bok- och biblioteksväsen, Uppsala 1989.
Johnsen, Oscar Albert, ”Norske geistliges og kirkelige institutioners bogsamlinger i den senere middelalder”, i Sproglige og historiske Afhandlinger viede Sophus Bugges Minde, Kristiania 1908.
Lysaker, Trygve, Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537 – 1953, Trondheim 1987.
Midbøe, Hans, Det kongelige norske Videnskabers Selskabs historie, Trondhjem 1960.
Monrad, Søren Seerup, Programma qvo ad audiendum examen publicum & anniversarium, in schola christianiensi XI. Kal. Maj. MDCCLXXVII. instituendum humaniorum artium fautores officiosissime invitantur, Typis Conr. Sam. Schwachii, Christianiæ 1777.
Mortensen, Lars Boje, ”The Nordic archbishoprics as literary centres around 1200”, i Karsten Friis-Jensen & Inge Skovgaard-Petersen (redd.), Archbishop Absalon of Lund and his world, Roskilde 2000.
Nissen, Harald, ”Domkapitlets bibliotek”, i Til opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768 – 1993, Det kongelige norske Videnskabers Selskabs skrifter, Trondheim 1993.
- ”Skjebnen til noen av 1700-talls-bibliotekene i Trondheim” , i Til opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768 – 1993, Det kongelige norske Videnskabers Selskabs skrifter, Trondheim 1993.
Nohrström, Holger, Borgå gymnasiebibliotek och dess föregångare bland Finlands läroverksbibliotek, Helsingfors universitetsbiblioteks skrifter, Helsingfors 1927.
Schøning, Gerhard, Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, Trondhjem 1762.
Støren, Wilhelm K., Katalog over rektor Kleists boksamling ved Trondheim katedralskole, Universitetsforlaget, Oslo – Bergen – Tromsø 1972.
Thura, Albert, Idea Historiæ litterariæ Danorum, Hamburg 1723.
Walde, Otto, ”Studier i äldre dansk bibliotekshistoria”, i Nordisk tidskrift för bok- och bibliotekshistoria, Uppsala och Stockholm 1932.
Wolff, Jens Lauridsen, Norrigia illustrata, København 1651.
[1] Dipl. Norv.: II, brev 468
[2] Garstein 1989: 101
[3] Garstein 1989: 100
[4] Se Mortensen 2000
[5] Midbøe 1960: 220; Nissen 1993a: 97f
[6] Gjengitt i Schøning 1762: 38ff; Dipl. Norv.: XII, brev 673.
[7] Johnsen 1908: 90ff; Nissen 1993a: 93ff
[8] Johnsen 1908: 90
[9] Friis 1632: 90
[10] Nissen 1993a: 95
[11] Garstein 1989: 98
[12] Bakken 1958: 231
[13] Schøning 1762: 41
[14] Etter Schøning 1762: 42
[15] Ehrencron-Müller 1924ff: III, 292f; Danske Magazin 1745: 79ff; Walde 1932: 45f
[16] Danske Magazin 1745: 86
[17] Danske Magazin 1745: 86
[18] Schøning 1762: 42
[19] Walde 1932: 45
[20] I Det kongelige bibliotek i København skal man finne Grønbeks eksemplar av Zacharias Ursinus’ Catechismus oder kurtzer unterricht christlicher Lehr (Neustadt a. d. Hardt 1588); i Universitetsbiblioteket sammesteds en utgave av Strabo (1587), Ovidii opera ed. Jacobus Mycillus (Basel 1549, fol.) samt Agnosticon Petri Fabri (Lugd. 1592), og i den arnamagneanske samling oppbevares et pergamentshåndskrift som har tilhørt ham. Statsbiblioteket i Aarhus skal eie Arias Montanus’ store polyglottbibel Biblia sacra hebraice, chaldaice, graece et latine (Antv. 1569 – 72) i fem blindpressede kalveskinnsbind med spenner og beslag, som i 1784 var en gave fra Sjellands biskop Niels Edinger Balle til Ove Høegh-Guldberg; i Fyns stiftsbibliotek fant Walde Justus Lipsius’ Admiranda, sive de magnitude romana (Antv. 1598) og i Staats- und Universitätsbibliothek i Hamburg fant han en utgave av det nye testamente på etiopisk. Det daværende universitetsbibliotek i Oslo eier Valerius Maximus’ Dictorum factorumque memorabilium libri novem (Antv. 1592) og Rei rusticae auctores latini veteres (Heidelb. 1595), men den største samling av bøker etter Grønbek fant han naturlig nok i Videnskabsselskabets bibliotek.
[21] Walde 1932: 46
[22] Walde 1932: 45
[23] Etter Nissen 1993a: 97
[24] Midbøe 1960: 213f; Nissen 1993b: 120f
[25] Erichsen 1911: 48
[26] Bjerke 2002
[27] Dipl. Norv.: XVI, brev 2
[28] Mortensen 2000: 142
[29] Betänkande 1924: 19
[30] Nohrström 1927: 65
[31] Støren 1972: 5f
[32] Nissen 1993a: 95
