Maren slår et slag for visjonslitteraturen

Siden Jonas Wellendorf på sin blogg norrønt.no har skrevet pent om oss er det vel på sin plass å gjengjelde det.

Jonas Wellendorf er postdoc. ved Senter for middelalderstudier Bergen og ga i fjor ut boken Kristelig visionslitteratur i norrøn tradition. Ifølge Middelaldersenteret i Bergen sine nettsider er dette den første større publikasjonen på et skandinavisk språk som tar for seg visjonslitteraturen siden Moltke Moe skrev om Draumkvedet i 1911.
Da er det vel lov å si at det var på tide!

Jeg har tidligere tatt en smugtitt på boken, (resultatet av det kan du finne i min masteroppgave), og jeg må si at den kan anbefales.

Med denne anbefalingen ønsker jeg å slå et slag for visjonslitteraturen, og ikke minst forskningen på den, som fremdeles kan nyttes som god underholdningslesning eller skremselspropaganda for noen og enhver:

“Så gikk de videre langs den mørke veien de fulgte.
De kom ned i et dypt gjel: Det var et syn som Tundal likte dårlig.
Gjelet var fullt av smier, og rundt omkring dem gikk smeder
med store hammere i hendene og store tenger som var gloende varme.
Smedene var fæle å se på. Ut av munnen på dem kom motbydelig røk.
De var fulle av sjeler innvendig, som gråt og jamret sin nød.
Først kastet smedene dem inn i svære bål,
og siden slo de dem dyktig med hamrene.”

Hentet fra: Tundals visjon. Oversatt og med innledning og efterord av Jan W. Dietrichson, Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur. Oslo 1984, s. 36.

Ordet gjel kommer fra norr. gil som her kan bety bergkløft.

- maren