Skal du bli lærer da, eller?

Meg på utgravning på Hólar, Island, sommeren 2006. Feltkurs i forbindelse med studiet

Når man er ute på fest eller byen eller andre steder man møter nye mennesker så hender det jo at man kommer inn på temaene “hva driver du med” eller “hva har du studert”. Og når svaret er “norrøn mytologi” eller “middelalderstudier” eller liknende, så blir oftest reaksjonen en av følgende:

1. Jasså, driver du med sånn rollespill?
2. Tror du på Odin og Tor og blot og sånn?
3. Hva blir du da? Skal du bli lærer da, eller?

Svarer man nei på alle tre, så forstår ikke folk hva drivkraften er.  Hvordan forklarer man en interesse? Det kan man ikke. Det er gøy og interessant fordi det er gøy og interessant. Jeg mener ikke at det er noe galt med hverken å bli lærer, tro på naturreligioner eller laive, men at det er ikke nødvendigvis derfor man ønsker å bruke tre eller fem år av sitt liv på et studie innen vikingtid og middelalder.

For det finnes andre ting å bruke en slik type utdannelse til; offentlig forvaltning, museumsarbeid, arkeologi, forskning og publisering, eller som mange andre med samme utdannelse; man havner i universitets- og høgskolesektoren.

Ellers er det slik at vi ofte er veldig flinke når det kommer til quiz eller Trivial Pursuit. Noe må man jo bruke utdannelsen til, man har da ikke mastergrad for ingenting!

Eller så kan man gjøre slik som jeg gjør i diverse festlige sammenhenger: sitere Håvamål! Min favorittstrofe går slik:

Så godt for folk
som folk sier,
det er ølet ikke;
jo mer en drikker
dess mindre kan en
styre sitt vesle vett.

Problemet er jo nettopp det at etter for mange øl, så er det en vanskelig strofe å huske… Ironisk nok…

-Therese