Bonden Farmers liv forandrer seg for alltid når en bande plyndrende Krugere tordner inn i landsbyen Stonebridge, dreper hans sønn og kidnapper hans kone Solana. Oppildnet av sorg, leder den engang fredselskende bonden sin mentor Norick og svoger Bastian i jakten på Krug-hæren for å redde Solana. Mens Krugene invaderer landsbygda, oppdager kongens magiker kilden til deres makt: hans gamle rival Gallian, en formidabel og maktsyk trollmann, som nå planlegger å styrte Kong Konreid. Idet kongens styrker rir ut for å ta opp kampen med de blodtørstige Krugene, glir Farmer og hans følgesvenner usett gjennom de farlige fjellovergangene i Ehb og inn i ukjent terreng. Men Norick og Bastian blir tatt til fange av Krugene og Farmer selv unnslipper så vidt med livet i behold. Desperat etter å finne sin kone og venner, slår Farmer seg sammen med den kongelige armé i en episk kamp som skal avgjøre både riket Ehb og hans egen skjebne.
In the Name of the King er basert på dataspillserien Dungeon Siege. Regissør er tyske Uwe Boll, som har lang fartstid med å filmatisere dataspill. Det er ikke like populært blant spillfansen, og det er startet en online underskriftskampanje der de ber han slutte å lage film av favorittspillene deres. For de som er interessert i å lese mer, anbefaler jeg å lese artikkelen Uwe Boll – geni eller idiot? på audovisuelt.no.
Jeg hadde ikke store forventninger når jeg satte meg ned for å se filmen, men jeg lar meg lett underholde av store episke fantasy- og/eller forsøk på historiske filmer. Da jeg satte meg ned for å se sovnet jeg rundt en time inn i den ellers 122 minutter lange filmen. Historien går akkurat litt for langsomt til å holde på interessen.
Hvor og når i verden handlingen er lagt til er ikke så lett å forestille seg. Jeg vet at i en fantasyverden så er det nettopp fantasi det er. Men filmen ikke har sitt eget uttrykk, det er brukt elementer vi kjenner fra andre filmer og som iallefall jeg har andre assosiasjoner til; helten bruker en boomerang som våpen, plutselig dukker det opp en gjeng svartkledde ninjaer i en av slagscenene (?!), kongens rustning er romersk inspirert, Matrix-effekter i den siste slosscenen og andre småting. I tillegg nevnes Gud og syndsforlatelse, som jeg ikke forbinder med en fantasyverden.
(Spoiler alert)
Og ikke minst: det går ikke lang tid ut i filmen før likhetstrekkene med Ringenes Herre blir for åpenbare til å ikke kommenteres. En ond trollmann som samler en hær av noe som er til forveksling lik orker for å ta makten (Sarumann). En tilsynelatende enkel mann viser seg å være en mester med sverdet og arving til tronen (Aragorn). En sterk og selvstendig kvinne som kler seg til kamp selv om hun ikke får lov, og det viser seg selvfølgelig at hun redder dagen (Eowyn). En forræder og infiltrør ved kongens side (Grima). Kamp mellom den gode og onde trollmannen, som den gode taper (Sarumann og Gandalf). Forheksede skoger. Uinntakelig steinlandskap der den onde trollmannen holder til. Rustningskledd svart ridder som ikke kan dø, men som dør til slutt. Og så videre… Til og med kostymene, filmingen og landskapet er likt, det er mange scener som er til forveksling lik scener fra Ringenes Herre.
Noen filmer er så dårlige at de er gode, In the Name of The King sorterer ikke under denne kategorien. I utgangspunktet ville jeg ikke anbefale filmen, den er for tam og uorginal og det er ingen overraskende vendinger. Karakteren Farmer har bare et ansiktsuttrykk gjennom hele filmen, det samme man kan se på plakaten for filmen. Hvis man derimot ser på filmen som et slags studieobjekt, så har den til dels underholdningsverdi. Jeg satt iallefall og flirte for meg selv med å finne ut hvilken scene fra Ringenes Herre som var inspirasjonen til liknende scener i In the Name of the King. Man har ikke mer moro enn man lager selv, men jeg burde heller kanskje gått meg en tur…
Therese Foldvik
…
- In the Name of the King på Internet Movie Database
- Offisiell hjemmeside
